"I henhold til avtalens punkt 1, 3.ledd er Rammeavtalen prolongert til 30.6. 2012"

Del I - Generelle bestemmelser

 Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning for selvstendig næringsdrivende

1. Rammeavtalens rettslige forankring, virkeområde og varighet

Avtalen er inngått under henvisning til kommunehelsetjenestelovens § 1-3 og forskrifter om fastlegeordningen.

Avtalen regulerer kommunens og allmennlegenes oppgaver. Det vises til særskilte reguleringer av oppgaver dersom fastlegeordningen er suspendert.

Avtalen gjelder fra 1.7. 2004 - 30.6. 2012, og forlenges automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp til opphør eller revisjon med minst 3 måneders varsel.

2. Partsforhold og organisering

Parter i avtalen er Oslo kommune (kommunen) og Den norske lægeforening, organisasjonsnr. NO 960 474 341 MVA (Legeforeningen).

I tillegg til rammeavtalen skal det inngås individuell og personlig avtale mellom bydelsadministrasjonen og den enkelte lege i samsvar med vedlagte mønsteravtale.

Denne avtalen danner ramme for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse eller revisjon av individuell avtale.

Legen er selvstendig næringsdrivende. Avtalen er ikke til hinder for at leger kan organisere sin virksomhet i ulike selskapsformer. Dette er kommunen uvedkommende, og får således ingen betydning for legens rettigheter og plikter i forhold til kommunen og innbyggerne etter lover, forskrifter og avtaler.

3. Forholdet til statsavtalen - felles forhandlinger

De økonomiske vilkår for fastlegeordningen fremgår av avtale mellom Staten, Kommunes Sentralforbund og Den norske lægeforening (statsavtalen). Statsavtalen omfatter også bestemmelser om listeregulering, utjamningstilskudd og suspensjon av fastlegeordningen.

Statsavtalen og denne rammeavtale skal ved senere revisjon søkes forhandlet parallelt, og tas stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette.

Del II - Utvalg i fastlegeordningen

4. Allmennlegeutvalg

4.1. Formål
Allmennlegeutvalget er et forum for samarbeid mellom allmennlegene i bydelen.

4.2. Organisering
Bydelsadministrasjonen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere. Det er møteplikt med mindre legen har gyldig forfall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder.

Bydelsadministrasjonen skal stille møtelokaler til disposisjon.

4.3. Oppgaver, valg til samarbeidsutvalget
Allmennlegeutvalget representerer allmennlegene overfor bydelsadministrasjonen. Utvalget har fullmakt til å:

  • velge representanter for legene til samarbeidsutvalget
  • fremme saker overfor samarbeidsutvalget 
  • bistå legenes representanter i samarbeidsutvalget med rådgivning

Bydelens medisinskfaglige rådgiver kan ikke velges til samarbeidsutvalget.

5. Samarbeidsutvalg

5.1. Formål
Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom bydelsadministrasjonen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar.

5.2. Organisering
Bydelsadministrasjonen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra bydelsadministrasjonen. Funksjonstiden er 2 år.

Samarbeidsutvalget kan opprettes med 2 eller flere representanter fra hver av partene og like mange varamedlemmer.

Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv og velger leder, hvor partene har ledelsen vekselvis ett år hver. Bydelsadministrasjonen skal stille møtelokaler til disposisjon. Det tilstås møtegodtgjøring i henhold til Reglement for godtgjøring av folkevalgte verv i Oslo kommune, punkt 5 Bydelene, kategori 3 (medlemmer). Beløpet reguleres jevnlig av kommunen. Fra og med 1.1. 2006 gis en godtgjøring på kr 497 pr møte. Godtgjøringen endres tilsvarende endringen i godtgjøringsreglementet, og med virkning fra samme tidspunkt.

Medisinskfaglig rådgiver eller dennes stedfortreder har møteplikt i samarbeidsutvalget og er ansvarlig for å tilrettelegge møtene og følge opp saker hvor det er nødvendig.

Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere bydeler.

Nye satser per 1.5. og 1.7.2011

5.3. Samarbeidsutvalgets oppgaver
Samarbeidsutvalget kan gi råd i saker som gjelder (opplistingen er ikke uttømmende):

  • fastlegeordningen slik den er beskrevet i lov, forskrift og avtaleverk
  • planlegging av kommunens allmennlegetjeneste mht kapasitet og lokalisering
  • oppretting av legehjemler
  • søkere til avtalehjemmel, ved uttalelse
  • flytting av praksis 
  • midlertidig legemangel
  • kollegial fraværsdekning og vikarordninger
  • fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver
  • kvalitetsarbeid
  • forslag til rapporteringsrutiner
  • generelt om listelengde og listereduksjon
  • suspensjon av ordningen

Samarbeidsutvalget skal påse at legene sørger for tilstrekkelig fraværsdekning i forbindelse med ferier.

Samarbeidsutvalget skal ikke behandle

  • saker av personlig karakter med mindre berørte leger samtykker i det
  • saker som vedrører brudd på profesjonsplikter etter helsepersonelloven

Samarbeidsutvalgets uttalelse skal følge saken. Mindretallets uttalelse skal fremgå

6. Sentralt partssammensatt utvalg

Det nedsettes et sentralt partssammensatt utvalg mellom kommunen og Den norske lægeforening. Formålet med utvalget er å bidra til at praktiseringen av fastlegeordningen skjer på en hensiktsmessig måte.

Utvalget skal møtes ved behov, og behandle spørsmål om forståelsen av kommuneavtalen, eventuelt andre spørsmål av betydning for driften av fastlegeordningen, samt være arena for gjensidig informasjon om forhold av betydning for kommunens helsetjenestetilbud og legenes virksomhet og oppgaver.

Del III - Kommunens oppgaver

7. Administrasjon av avtalehjemler

7.1. Søknad om, og rammer for nye hjemler
Bydelsadministrasjonen skal søke om nye avtalehjemler når det er nødvendig for å oppfylle dens forpliktelser overfor befolkningen. Før det søkes om ny fastlegehjemmel skal saken forelegges samarbeidsutvalget til uttalelse.

Før hjemmelen lyses ut skal allmennlegeutvalget informeres, slik at bydelsadministrasjonen etter søknad fra legene kan treffe avgjørelse om plassering av hjemmelen i en etablert praksis i samsvar med plan for legetjenesten, se punkt 8.2.

7.2. Ledighet og lokalisering
Bydelsadministrasjonen avgjør lokaliseringen av nyopprettet hjemmel.

Når en avtalehjemmel blir ledig kan kommunen utlyse hjemmelen, eller etter avtale med berørte leger la innbyggere på fratredende leges liste fordele seg blant gjenværende leger, jfr punkt 7.6.

Praksisen skal drives i velegnede lokaler med eget venterom, egnede toalettforhold, m.v. Ved flytting og nyetablering kan kommunen stille vilkår om at lokalene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Dersom praksisen drives i tilknytning til privat bolig, skal det være fysisk skille mellom praksislokaler og privat boligareale, fortrinnsvis også med egen inngang.

7.3. Kunngjøring av avtalehjemmel
Kommunen skal kunngjøre ny eller ledig avtalehjemmel i Tidsskrift for Den norske lægeforening og/eller i landsdekkende avis o.l. med minst 3 ukers søknadsfrist.

Forhold og vilkår av betydning for hjemmelen må fremgå av kunngjøringen, slik som type praksis (gruppe- eller solopraksis), listelengde, samarbeidsavtaler, organiseringsform og lokalisering.

7.4. Tildeling av avtalehjemmel
Kommunens tildeling av avtalehjemmel, herunder tildeling i forbindelse med etablering av deleliste, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, § 2 første ledd litra b. Vedtak treffes av kommunen, normalt etter uttalelse fra samarbeidsutvalget.

Ved utpeking til ledig hjemmel eller deleliste i gruppepraksis skal øvrige legers skriftlige, begrunnede uttalelse tillegges avgjørende vekt, med mindre uttalelsen må regnes som utenforliggende hensyn eller andre særlige grunner foreligger.

7.5. Vilkår i forbindelse med tildeling av avtalehjemmel
Ved overdragelse av praksis avtales overdragelsesbetingelsene mellom fratredende og overtagende lege. Kommunen er ikke part i denne avtalen.

Blir fratredende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbeløpet innen 5 uker etter at kommunens tilbud er mottatt, fastsettes prisen av nemnd. Retningslinjer for nemndsbehandling kan utarbeides av Den norske lægeforening. Utgifter og tilrettelegging i forbindelse med nemndsbehandling er kommunen uvedkommende.

Dersom kommunens tilbud ikke aksepteres innen 5 uker etter at tilbud er gitt, kan kommunen trekke tilbudet tilbake og behandle saken på nytt.

Tidspunkt for oppstart av praksis avtales mellom legen og bydelsadministrasjonen. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehavers rett til oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis. Oppgjøret mellom partene er kommunen uvedkommende.

7.6. Flytting av praksis
Kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere. Dette gjelder også flytting mellom bydeler.

Partene vil i avtaleperioden søke å bidra til at antallet solopraksiser reduseres ved blant annet å tilskynde til sammenslåing av solopraksiser eller innlemming i eksisterende gruppepraksiser.

7.7. Administrasjon av praksis ved avtaleinnehavers alvorlig sykdom/død og ved uttreden fra praksis
Dersom avtaleinnehaver på grunn av død eller alvorlig sykdom uten forvarsel blir ute av stand til å ivareta pasientlisten kan gjenværende leger i gruppepraksis midlertidig overta ansvaret for vedkommendes pasienter, herunder motta basistilskuddet frem til overdragelse etter punkt 7.5. Dersom gjenværende leger ikke ønsker dette, skal kommunen primært søke å skaffe vikar i praksisen.

Tilsvarende gjelder når uttredende lege, etter at oppsigelsestiden er utløpt, avslutter sin praksis, og bydelsadministrasjonen ikke har inngått avtale med ny lege om drift av praksis med virkning fra tidspunktet for uttreden.

Dersom dødsbo finner vikar til praksisen inntil fastlegeavtalen tiltres av ny lege, evt pasientene fordeles jf 7.2, skal kommunen så vidt mulig inngå vikaravtale med vedkommende.

8. Plikt til organisering av fastlegeordningen

8.1. Organisering og tilrettelegging

Kommunen plikter å tilrettelegge for fastlegeordningen slik at legens plikter i avtalene kan overholdes. Kommunen plikter å ivareta hensyn til legens personvern og opptre diskret i sensitive forhold som berører den enkelte lege.

Kommunen og legen skal samarbeide om pasienter som utgjør en sikkerhetsrisiko, slik at kommunen kan sørge for at nødvendige tiltak iverksettes i forbindelse med behandling av disse pasientene.

8.2. Planlegging

Bydelsadministrasjonen skal i samarbeid med samarbeidsutvalget utarbeide plan for legetjenesten i bydelen. Planen skal bl.a. sette mål for faglig standard og tilgjengelighet for pasientene.

Bydelsadministrasjonen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser, slik som forventet størrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv.

8.3. Midlertidig legemangel

Det anses å være midlertidig legemangel dersom det ikke er et tilstrekkelig antall leger i bydelen og tilgrensende bydeler til at legen kan benytte kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær eller vikar ved langvarig fravær.

Kommunen plikter å skaffe vikar eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe legemangelen. 

9. Informasjon

9.1. Informasjon til legene
Bydelen plikter på et så tidlig tidspunkt som mulig å holde legen informert om planer og forhold i kommunehelsetjenesten som kan få betydning for legens virksomhet. Slik informasjon kan gis gjennom allmennlegeutvalget i bydelen.

Bydelen plikter gjennom samarbeidsutvalget og allmennlegeutvalget å ta legen med på råd i spørsmål som berører eller vil berøre legens virksomhet. Det kan også foretas en alminnelig høring blant de berørte leger. Ved etablering av rutiner for innhenting av informasjon fra leger, skal uttalelse fra samarbeidsutvalget tillegges betydelig vekt.

Før vedtak om suspensjon skal kommunen informere legene om de oppgaver kommunen ikke kan oppfylle, og gi tilbud til legen om å påta seg disse på de vilkår som er fastsatt i statsavtalen.

10. Kommunens økonomiske forpliktelser overfor legene

Utbetaling av basisgodtgjørelse

Basisgodtgjørelsens størrelse fastsettes i statsavtalen. Godtgjørelsen utbetales av kommunen med 1/12 senest den 28. i hver måned i henhold til antall innbyggere registrert på listen den 1. hver måned.

Når det i statsavtalen er avtalt nye satser for basisgodtgjørelse, skal kommunen utbetale etter disse så snart som mulig. 

Del IV - Legens oppgaver

11. Administrative oppgaver

11.1. Informasjon
Kommunen kan kreve at legen avgir grunnlagsdata som er nødvendig for kommunens planlegging og administrasjon av helsetjenesten.

Opplysningene skal som hovedregel være anonymisert, med mindre det er nødvendig med personidentifiserbare opplysninger og det i lov er fastsatt at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten. De anonymiserte opplysningene kan omfatte diagnose, pasientens alder og kjønn, og bostedskommune.

Avgivelse av data som nevnt ovenfor skjer etter anmodning fra kommunen som orienterer legen om hvilke rutiner som skal følges.

11.2. Annen informasjon
Kommunen og legen kan bli enige om at legen skal innhente annen helseinformasjon. Avtale om dette må inngås i hvert enkelt tilfelle.

11.3. Informasjon til pasienter
Pasienter skal orienteres om egenandelene ved oppslag i praksislokalene.

Legen kan ikke kreve høyere egenandeler enn det som er fastsatt av staten. 

12. Legens behandlende (kurative) virksomhet

12.1. Generelt om fastlegeavtalen
Innenfor den avtalte åpningstiden, se punkt 15.1, skal legen sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til allmennmedisinske legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp.

Legen skal delta i kollegiale ordninger/vikarordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter oppsett som er utarbeidet av allmennlegeutvalget, jfr for øvrig punkt 8.3.

12.2. Innbyggere på andre legers liste - ny vurdering
Innbyggere på andre legers liste og pasienter til ny vurdering har prioritet etter innbyggere på egen liste. For øvrig vises til forskriftens § 6.

12.3. Innbyggere utenfor fastlegeordningen
Innbyggere utenfor fastlegeordningen har prioritet etter innbyggere på egen liste. Betaling følger av statsavtalen.

12.4. Telefontilgjengelighet
Legen skal sørge for tilfredsstillende telefontilgjengelighet innenfor avtalt åpningstid, se punkt 15.1.

Både innenfor og utenfor avtalt åpningstid skal det på telefonsvarer gis oppdatert informasjon om legevaktsnummer, kollegial fraværsordning og eventuell vikar.

Kommunen kan installere og bekoste (inklusive kostnader til drift) et øyeblikkelig hjelpnummer eller/og helseradionett der AMK-sentral og legevaktsentral kan komme i kontakt med legen innenfor den avtalte åpningstiden.

12.5. Øyeblikkelig hjelp og legevakt
12.5.1. Øyeblikkelig hjelp på dagtid
Pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp på dagtid skal, innenfor avtalt åpningstid og så langt det er mulig, ivaretas av sine fastleger. Når dette ikke er mulig, eller dersom pasienten ikke har fast lege i kommunen eller står utenfor ordningen, kan kommunens legevaktsystem benyttes.

12.5.2. Legevakt
Legen har rett og plikt til å delta i kommunens organiserte allmennmedisinske legevakt i vaktsentral og sykebesøk etter vaktplan, på hverdager fra kl. 1600 til kl. 0800 neste dag, dager før helligdager fra kl. 0800 til kl. 0800, og på lørdag, søndag, høytidsdager og helligdager fra kl. 0800 til kl. 0800, jfr. forskriften § 12 c. Legevakten organiseres med sikte på gjennomsnittlig aktivitet på minimum 30 minutter per time for legen.

Nye satser per 1.5. og 1.7.2011

Vaktplanen for legevakt skal i hovedsak dekkes av byens fastleger. Legen kan oppfylle sine forpliktelser etter første avsnitt ved selv å delta, eller ved selv å avtale med kvalifisert vikar. Som kvalifisert vikar regnes:

  • annen fastlege
  • annen fastleges egen vikar
  • allmennpraktiker uten fastlegeavtale
  • lege som kan dokumentere tilstrekkelig allmennpraksis i Norden
  • lege med annen klinisk spesialistkompetanse
  • lege med annen klinisk stilling på sykehus, og minimum 2 års praksis eller 
  • lege som kommunen etter særskilt søknad anser kvalifisert

Anmodning om registrering av vikar skal fremsettes skriftlig av fastlegen, og skal besvares skriftlig av legevakten.

Hvis praktiseringen av fritaksbestemmelsene fører til mangel på fastleger / allmennleger i Oslo som kan dekke vaktordningen, kan legevaktsjefen beslutte å ta inn utenforstående kvalifiserte leger i ordningen, etter først å ha drøftet det i samarbeidsutvalget for legevakten.

Legen skal normalt som en fast ordning ikke kunne pålegges vakt hyppigere enn gjennomsnittlig 1 dag pr. 20 kalenderdager. Unntaksvis kan det under ferieavvikling, ved epidemier og uforutsette vakanser, når frivillig ekstravakt ikke kan skaffes, organiseres hyppigere vakt begrenset til en periode på 2 måneder.

Vaktplanen settes opp slik at det på alle vaktlag er en lege i beredskap som trer inn i tjeneste ved sykdomsforfall eller økt pågang av pasienter. Denne beredskapen godtgjøres hele døgnet etter bestemmelsene under punkt 12.5.3.

Det gis fritak fra legevakt når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Gravide i de 3 siste måneder av svangerskapet gis fritak når vedkommende ber om det, og ellers når graviditeten er til hinder for deltakelse.
Fritak gis til leger som har fylt 60 år dersom de ønsker det.

Kommunen kan gi fritak når legen av personlige grunner ber om det, og arbeidet uten skade kan utføres av øvrige leger. Det tas særlig hensyn til lege over 55 år.

Legevaktsetaten har ansvar for administrering av fritaksordningen, herunder beslutninger om fritak.

Lege med vakt natt til hverdag kan ta fri dagen etter.

Det forutsettes at legen under legevakt fører journal i henhold til gjeldende regelverk. Det avgis journalnotat til pasienten og fastlegen såfremt pasienten ikke motsetter seg dette.

Legevakten skal være bemannet med hjelpepersonell og transport for sykebesøk.

Når turnuslege deltar i legevakt kan kommunen pålegge annen lege i vakt å være tilgjengelig for konsultasjon av turnuslegen. Legen mottar trygghetstillegg tilsvarende kr 368 per vakt. Satsen endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet. Endringen trer i kraft fra samme tid som endringen av basistilskuddet trer i kraft.

Det opprettes et eget samarbeidsutvalg for Legevaktsetaten med 2 representanter for fastlegene (oppnevnt av Dnlf) og 2 representanter for Legevaktsetaten. Legevaktsjefen innkaller til møte etter behov. Partene skal informere og legge frem saker av betydning for vaktordningen. Utvalget skal gi råd i saker som gjelder (opplistingen er ikke uttømmende):

  • organisering av legevakt
  • fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid
  • kriterier for vaktfritak

12.5.3. Godtgjøring ved legevakt kl. 1600 - 2300 (0800 - 2300)
Legen tilkommer beredskapsgodtgjøring som næringsdrivende per løpende time etter følgende satser:

mandag - fredag lørdag - søndag helg - høytid kr 70 kr 93 kr 106 (Nye satser per 1.5. og 1.7.2011)

Satsene endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet. Endringen trer i kraft fra samme tid som endringen av basistilskuddet trer i kraft.

For ekstravakter som skyldes sykefravær og som varsles mindre enn 48 timer i forveien, gis fast lege i vaktordningen 50 % forhøyet godtgjøring.

Egenandel, reisetillegg og refusjon etter normaltariffen tilkommer legen.

Der hvor Legevaktsetaten står for prøvetaking (utstyr og hjelpepersonell) tilfaller takstene for prøvetaking Legevaktsetaten.

12.5.4. Godtgjøring ved legevakt kl. 2300 - 0800
Legen mottar godtgjøring som næringsdrivende pr. time legevakt etter følgende satser:

Ikke spesialist i allmennmedisin kr 823 Spesialist i allmennmedisin kr 941 ( Nye satser per 1.5. og 1.7.2011)

Satsene endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet. Endringen trer i kraft fra samme tid som endringen av basistilskuddet trer i kraft.

Egenandeler og trygderefusjon tilfaller kommunen.

For ekstravakter som varsles mindre enn 4 dager i forveien, gis fast lege i vaktordningen 50 % forhøyet godtgjøring.

12.6. Listestørrelse
Ved inngåelse av individuell avtale skal det tas hensyn til de samlede arbeidsoppgaver allmennlegen er pålagt gjennom lov, forskrift og sentralt avtaleverk. Ved senere pålagte oppgaver har legen rett til forholdsmessig reduksjon av listen.

Hvis særlige grunner foreligger, og dette ikke i vesentlig grad svekker kommunens mulighet til å tilby fastlegeordning, skal legen gis adgang til å sette listetaket lavere enn det kommunen kan stille vilkår om. Som særlige grunner regnes bl.a. at legen driver allmennmedisinsk forskning.

Legen har rett til reduksjon av listen når dette skyldes:

  • legens helsetilstand
  • at legen har omsorgsansvar
  • at legen er over 60 år
  • at legens liste er særlig arbeidskrevende

Dette må drøftes med bydelsadministrasjonen senest tre måneder før reduksjonen. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid tilsvarende.

12.7. Deleliste
Lege over 60 år har rett til å dele sin pasientliste med henblikk på nedtrapping og overføring av praksis til annen lege. Legen forplikter seg da til å fratre senest ved fylte 67 år. Legenes praksiser skal drives fra samme lokaler. Listelengden kan ikke økes mer enn 25 % beregnet av listelengden ved etablering av delelisten. Maksimalt antall listepasienter er til sammen 2500. Ved deling gjelder bestemmelsene i punktene 7.4, 7.5 og 7.6 tilsvarende.

Lege med over 50 prosent varig uførhet har rett til å dele sin liste med annen lege på samme vilkår.

13. Turnuslege, medisinske studenter og veiledning av lege etter forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon

13.1 Turnuslege
Kommunen har ansvaret for mottak av turnusleger i kommunen, jf bla Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege.

Kommunen og lege kan inngå avtale om mottak av turnuslege. Kommunen kan pålegge legen å delta med veiledning av turnusleger med hjemmel i forskriften § 12. Det skal legges til rette for at turnuslegen kan utføre sin tjeneste i henhold til forskrift om og målbeskrivelse for turnustjenesten for leger.

Avtale skal inngås for minimum tre år av gangen. Etter tre år kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varslingsfrist, dog slik at eventuelt påbegynt turnusveiledning fullføres, og at tildelt turnusplass kan benyttes.

Kommunen dekker økte driftsutgifter i praksisen (leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell mv). Kompensasjon for økte driftsutgifter fastsettes i lokal avtale mellom kommunen og legen, og utbetales også ved avbrudd, uteblivelse og sykdom.

Veiledning av turnuslege godtgjøres som 4 timers offentlig legearbeid, jf punkt 14.3.

Turnuslegens lønn betales av kommunen. Trygderefusjon og egenandeler som turnuslegen inntjener i sitt kurative arbeid tilfaller kommunen.

13.2. Medisinske studenter
Det kan avtales at legen tar i mot medisinske studenter i sin praksis.

Veiledning av medisinsk student likestilles med 3 timers offentlig legearbeid med hensyn til legens rett å redusere listetak og kommunens rett å pålegge offentlige oppgaver.

13.3 Praksiskonsulent
Stilling som praksiskonsulent i 2. linjetjenesten gir rett til tilsvarende reduksjon i henholdsvis listetak og plikt til allmennmedisinsk offentlig legearbeid.

13.4 Veiledning av lege etter forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon.
Pålagt veiledning likestilles med offentlig allmennmedisinsk legearbeid og godtgjøres i henhold til gjeldende sats og bestemmelser i punkt 14.3. 

14. Allmennmedisinsk offentlig legearbeid

14.1. Pålegg om allmennmedisinsk offentlig legearbeid
Kommunen kan pålegge legen allmennmedisinsk offentlig legearbeid innenfor en bydel begrenset til 7,5 timer pr uke ved fulltids virksomhet. Eventuell tid til veiledning av turnuslege eller lege etter forskrift om veiledet tjeneste jfr punkt 13.4 går til fradrag.

Pålegg kan bare skje med kommunen som avtalepart, og skal nedfelles i den individuelle avtalen, jf 14.2.

Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem blant fastlegene i bydelen. Evt pålegg skjer deretter med tre måneders varslingsfrist. Allmennmedisinsk offentlig legearbeid gir legen rett til reduksjon i listelengde.

I forbindelse med pålegg skal kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgaver mellom kommunens allmennleger.

Følgende leger kan ikke pålegges allmennmedisinske offentlige oppgaver etter dette punkt:

  • Leger som utøver statlig legearbeid mer enn 15 timer per uke 
  • Leger med personlig overgangsordning fra 1984 og tidligere

I tillegg til de kategorier allmennmedisinsk offentlig legearbeid som er beskrevet i forskriften, kan kommunen gjøre avtale med legen om å utføre legearbeid for spesielt prioriterte pasientgrupper som for eksempel i Feltpleien, på de samme vilkår.

14.2. Kontorsted

Det fremgår av den individuelle avtalen hvor og når de kommunale legeoppgavene skal utføres.

 

Dersom legen skal utføre oppdraget ved utekontor eller lignende må dette skje på bakgrunn av individuell avtale mellom kommunen og legen. Kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor.

 Nye satser per 1.5. og 1.7.2011

14.3. Betaling for offentlig legearbeid
Offentlig legearbeid som utføres av lege som næringsdrivende, inklusiv reisetid mellom praksis og tjenestested, godtgjøres med kr 549,- pr utført time, gjeldende pr. 1.7. 2006. Satsen endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet. Endringen trer i kraft fra samme tid som endringen av basistilskuddet trer i kraft. Legen mottar skyssgodtgjørelse etter kommunale satser på reise mellom praksis og tjenestested.

14.4. Oppsigelse
Oppsigelse av allmennmedisinsk offentlig legearbeide fra kommunen skal skriftlig begrunnes.

Oppsigelsesfristen er tre måneder, jf punkt 17.

15. Tilgjengelighet og fravær

15.1. Åpningstid
Full tids kurativ virksomhet innebærer en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer per uke 44 uker i året.

Annen åpningstid enn i tidsrommet mellom 0800 - 1600 ukens fem første dager kan fra kommunens side ikke settes som vilkår for avtaleinngåelse, men kan avtales mellom legen og kommunen.

Allmennmedisinsk offentlig legearbeid gir rett til forholdsmessig reduksjon av åpningstiden

15.2. Utvidet fravær pga videreutdanning og etterutdanning
Legen har rett til fravær for deltakelse på kurs, nødvendig tjenestegjøring og andre aktiviteter for å oppnå eller beholde spesialistgodkjenning. Dersom kommunen må skaffe vikar, skal tidspunktet for fravær normalt godkjennes av kommunen. Såfremt legen stiller vikar gjøres det ikke fradrag i basistilskudd.

15.3. Fravær pga fagforeningsarbeid eller offentlige verv/oppgaver
Legen har rett til 10 dagers fravær per år for utøvelse av fagforeningsarbeid. Det samme gjelder for offentlige oppgaver og verv. Det gjøres ikke fradrag i basistilskudd for disse dagene.

15.4. Fravær pga egen sykdom eller egne barns sykdom
Basisgodtgjørelsen utbetales uendret ved sykdom sammenhengende inntil 16 dager. Dette gjelder også fravær pga sykdom hos barn under 12 år og barn under 16 år dersom det foreligger kronisk sykdom eller funksjonshemninger, inntil 10 dager pr kalenderår.

Dersom omsorgen gjelder mer enn to barn utvides antall dager uten trekk i godtgjørelsen til 15 dager, og til 20 dager hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt. Dersom praksisinnehaveren er alene om omsorgen, fordobles ovennevnte kvoter.

Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som samlet overstiger 3 måneder i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet.

15.5. Fravær pga svangerskap, fødsel og adopsjon
Legen har rett til fravær i til sammen 52 uker på grunn av fødsel og svangerskap. Det samme gjelder ved adopsjon. Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som overstiger 16 dager i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet.

15.6. Ordinær verneplikt eller siviltjeneste

Legen har rett til fravær på grunn av avtjening av ordinær verneplikt, siviltjeneste, repetisjonsøvelse eller andre pliktige kurs eller øvelser. Såfremt legen stiller vikar gjøres det ikke fradrag i basistilskudd, jf likevel punkt 15.1 første avsnitt.

16. Inntak av vikar i praksisen

Legen har rett til å innta vikar ved fravær fra praksis. Inntak av vikar skal meddeles bydelsadministrasjonen. Kommunen yter ikke særskilt basistilskudd til vikaren. Det økonomiske oppgjøret mellom legen og vikaren er kommunen uvedkommende. Dersom legen selv ikke er i stand til å stille vikar, kan dette i fravær utover 8 uker gjøres av kommunen. I slike tilfeller utbetales basisgodtgjørelsen til vikaren

Fravær inntil 8 uker i året dekkes av kollegial fraværsordning eller egen vikar.

Egen vikar plikter å tre inn i fastlegens vakter i kommunenes organiserte allmennmedisinske legevakt.

17. Varighet og oppsigelse av individuelle avtaler om fastlegepraksis

Kommunen og legen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet.

Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning.

Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år.

Kommunen og legen kan i særlige tilfeller inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, dog ikke etter at legen har fylt 75 år.

Avtalen bortfaller med umiddelbar virkning når legen ikke lenger har autorisasjon som lege. Når legens autorisasjon er suspendert, kan legen innta vikar inntil saken er avgjort av tilsynsmyndigheten.

Den individuelle avtalen kan fra begge parters side kreves revidert hvert år. Krav fra kommunen om endringer etter punkt 14, og krav fra legen om listereduksjon etter § 16 i forskriften og ønske om høyere listetak, kan fremsettes når som helst og iverksettes etter gjeldende frister.

18. Tvist om individuelle fastlegeavtaler m.v.

Tvist om forståelsen av individuell avtale samt oppsigelse etter punkt 17 i avtalen her søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og den enkelte lege. Partene kan la seg bistå av rådgiver eller advokat.

Fører forhandlingene ikke frem skal saken avgjøres av de ordinære domstoler, med mindre partene blir enige om å løse tvisten ved voldgift.

Voldgift må i tilfelle være begjært innen 14 dager etter at partene er blitt enige om voldgiftsbehandling.

Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av sorenskriveren i Oslo tingrett.

For voldgiften gjelder ellers bestemmelsene i tvistemålsloven kapitel 32 om voldgift. Voldgiften avgjør tvisten med endelig og bindende virkning for begge parter.

I tilfelle søksmål er Oslo tingrett verneting for partene i avtalen, og varsel skal gis som for innenbysboende bestemt.

Dersom det oppstår tvist om revisjon av den individuelle avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og legen. Fører forhandlingene ikke frem skal tvisten løses ved voldgift.

19. Tvist om rammeavtale om fastlegeordningen

Dersom det oppstår tvist om forståelsen av denne avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og Den norske lægeforening.

Fører forhandlingene ikke frem skal saken avgjøres av de ordinære domstoler, med mindre partene blir enige om å løse tvisten ved voldgift.

Voldgift må i tilfelle være begjært innen 14 dager etter at partene er blitt enige om voldgiftsbehandling.

Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av sorenskriveren i Oslo tingrett.

For voldgiften gjelder ellers bestemmelsene i tvistemålsloven kapitel 32 om voldgift. Voldgiften avgjør tvisten med endelig og bindende virkning for begge parter.

I tilfelle søksmål er Oslo tingrett verneting for partene i avtalen, og varsel skal gis som for innenbysboende bestemt.

Dersom det oppstår tvist om revisjon av denne avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og Legeforeningen. Fører forhandlingene ikke frem skal tvisten løses ved voldgift.

Avtalen er underskrevet i to likelydende eksemplarer hvor partene beholder ett eksemplar hver.

Torunn Janbu
(for Den norske lægeforening)

Bjørg Månum Andersson
(for Oslo kommune)